Jordanalyser

I forskrift om gjødslingsplanlegging skal representative jordprøver tas hvert 4.-8. år på alle foretak som disponerer jordbruksareal med planteproduksjon og som søker produksjonstilskudd. NLR tar jordprøver for deg og sender de til analyse. Oppdaterte jordanalyser gir grunnlag for gjødslingsplanen, og påvirker valg av gjødselslag og gjødslingsstyrke. Det koster lite å ta jordprøver sammenlignet med å gjødsle feil i årevis.

Hva blir analysert i jordprøvene?

En grunnanalyse av jorda er minstekravet for å utarbeide gjødslingsplan. Grunnanalyse omfatter bestemmelse av jordart, volumvekt, organisk innhold (glødetap), moldklasse, leirklasse, pH og de plantetilgjengelige makronæringsstoffene fosfor (P), kalium (K), magnesium (Mg), kalsium (Ca) og natrium (Na). Dette er den vanligste analysen. Om man mistenker mikronæringsstoffmangel er det lurt å bestille analyse for det også, som f.eks. kobber (Cu), bor (B), jern (Fe), mangan (Mn), molybden (Mn) og sink (Zn).

På jordarter som har god evne til å lagre kalium er det ønskelig å analysere for syreløselig K-HNO₃. K-HNO₃ kalles også for tungtløselig kalium, det vil si at kalium er såpass sterkt bundet til jorda at det kan frigjøres til plantene over tid. Derfor anbefales det å bestille analyse for K-HNO₃ om man ikke har analyseverdier fra tidligere år. Dette kan f.eks. være ved nydyrking, leie av jord eller ved generasjonsskifte på gården.

Hva forteller jordanalysene oss?

Vi ser på jordart, pH og makro- og mikronæringsstoffene.

Jordart

Man skiller mellom 14 ulike jordarter innenfor sand, silt, leire, mold og organisk jord. Den beste jordbruksjorda inneholder en passelig fordeling av mineraler og organisk materiale. For mye organisk materiale gir jordsmonnet dårlig bæreevne, mens for lavt innhold gjør at jorda holder dårligere på vann. Her er en liten forklaring til de 5 hovedkategoriene av jord.

Sandjord (kornstørrelse 0,02 – 2 mm) er lett å bearbeide, men der en kornstørrelse dominerer kan det være tørkeutsatt og kaliumfattig, siden luft, vann og næringsstoffer trenger lett igjennom.

Siltjord (kornstørrelse 0,002 – 0,02 mm) er tørkesterk siden den er god på å holde på vann, men transporten av luft er heller dårlig og jorda blir seint varma opp. Den danner ikke så lett aggregater og er mer utsatt for erosjon. Kjører man på fuktig siltjord kan den fort bli kompakt.

Leirjord (kornstørrelse > 0,002 mm) er kaliumrik og holder godt på andre næringsstoff. Siden vanntransporten går langsomt, kan plantene lide av tørke. Med et aktivt jordliv i jorda vil leirpartiklene danne aggregat som kan bedre transporten av luft og vann. Tilfører man i tillegg mest mulig organisk materiale vil jordstrukturen bedre seg.

Mineralblandet moldjord er når innhold av organisk materiale (rester av planter og dyr som inneholder karbon) er mellom 20,5 – 40,4%.

Ved organisk jord inneholder jorda mer enn 40,4% organisk materiale, og omdanningsgraden varierer. Når det er lite omdanna kan man presse jorda sammen i hånda uten at det kommer annet enn vann ut mellom fingrene. Er det sterkt omdanna vil jorda og vannet presses ut mellom fingrene. Man kan fastsette omdanningsgraden ytterligere i felt ved å se på ‘von Post skala’.

pH

pH uttrykker surhetsgraden i jorda og om det er behov for kalking eller ikke. Hva som er optimal pH for jorda vil avhenge av blant annet jordart, moldklasse og hvilken vekst man har. En generell regel er at alle næringsstoffer er tilgjengelig ved pH 6-6,5 på mineraljord, og at det da kan være greit med vedlikeholdskalking. Ved pH over 6,5 er det som regel ikke nødvendig å kalke.

Ved lav pH vil konsentrasjonen av aluminium i jordvæska øke, og det hemmer rotutviklingen til plantene. Siden organisk jord inneholder lite aluminium vil plantene tåle en lavere pH enn de ville gjort på mineraljord. Dette har igjen noe å si på hvor mye kalk som trengs for å heve pH. Ved leirjord og organisk jord trenger man mye mer kalk for å øke pH i forhold til i sandjord.

Tabellen nedenfor viser optimal pH for bygg avhengig av jordart og humusinnhold. De fleste grasartene trives på omtrent samme pH som bygg, men blant annet kløver og luserne foretrekker enda høyere pH.

Makro- og mikronæringsstoffene

Makro- og mikronæringsstoffene blir delt opp i klasser fra 1-4 i forhold til hva som er lite og mye i jorda. På analyseskjemaet har noen næringsstoff benevninga ‘AL’, bak seg. Det er et mål på mengden av et næringsstoff, som plantene kan nyttiggjøre seg på kort sikt, altså det som er plantetilgjengelig. Mens K-HNO3, som er syreløselig kalium, er et mål for kaliumreserver som kan nyttiggjøres på lengre sikt, og kalles også gjerne for tungtløselig kalium. Makronæringsstoffene blir oppgitt i mg pr. 100 g lufttørr jord, og mikronæringsstoffene blir oppgitt i mg pr. kg lufttørr jord. Tabellen nedenfor viser hva som er lite og mye i jorda av ulike makro- og mikronæringsstoff.

Fosfor (P-AL)

Plantetilgjengelig fosfor (P-AL) er helt nødvendig for plantevekst, men om det ‘blir for mye av det gode’ kan det bli et forurensningsproblem i vann. Ved lave P-Al tall vil et eventuelt overskudd et år raskt bli utilgjengelig for plantene ved de sterke bindingsmekanismene som er i jorda, mens disse bindingene vil være svakere og ettervirkningen større ved høye P-Al tall. Høyt innhold øker derfor faren for utvasking. En kan regne med at 1 mg P-AL/100 g jord tilsvarer 2,3-2,6 kg P pr. daa, det vil si at når en avling tar med seg 1,5-2,5 kg P pr. daa i året vil det ta mange år å redusere fosforverdiene i jorda fra svært høyt til optimalt.

Ved veldig høye fosforverdier i jorda kan det være aktuelt å benytte seg av fosforfri mineralgjødsel i tillegg til husdyrgjødsla, da husdyrgjødsla ofte inneholder mye fosfor. Dette gjelder i hovedsak Fg 22-2-12 og Fg 25-2-6 som muligens kan erstattes med OPTI-NK 22-0-12. Dette kan være en feilkilde om det er i leirjord med høy pH, da AL-verdien kan vise en høyere verdi enn plantene faktisk klarer å ta opp.

Nydyrka jord er ofte fosforfattig, og da er det en stor fordel å tilføre husdyrgjødsel eller slam for å få satt i gang rotsystemet til plantene.

Kalium (K-AL) og (K-HNO₃)

Vi skiller mellom lettløselig (K-AL) og syreløselig (K-HNO₃) kalium. Lettløselig kan også forklares med det som er plantetilgjengelig, det plantene kan nyttiggjøre seg på kort sikt, mens ved syreløselig kalium er det reserver som kan nyttiggjøres på lengre sikt, altså det er tungtløselig. Det er viktig å huske at K-HNO₃ også inkluderer K-AL-verdien, så man ikke overvurderer kaliuminnholdet.

Kalium blir ikke like bundet til jorda som det fosfor blir. Leirjord har som regel store K-HNO₃ -reserver som plantene kan nyttiggjøre seg over tid, mens i sandholdig jord vil det variere etter hvor stort innholdet av leir- og glimmermaterialer det er. Nesten all myrjord er kaliumfattig fordi kalium er knyttet til mineralmaterialet og ikke til det organiske materialet i jorda. Det vil si at K-AL-verdien vil så å si være det samme som K-HNO₃-verdien i myrjord.

Kalium er det viktigste næringsstoffet etter nitrogen, men tilfører man for lite eller for mye kan det bli en skjev mineralsammensetning i fôret mellom kalium og magnesium. Ved for stor tilførsel, særlig til eng og beite, kan det være en faktor til at graskrampe oppstår hos dyrene da magnesium fortrenges. For lite tilførsel av kalium kan gi redusert avling og dårligere overvintringsevne i plantene. Med kaliuminnhold i klasse 1 både for K-Al og K-HNO₃, bør jorda gjødsles med 25-50% mer kalium enn plantene krever normalt. I klasse 4 tyder det på at gjødslinga har vært for sterk. Kaliumgjødslinga bør ikke være større enn ca. 50% av det plantene trenger, og gjerne mindre om K-HNO₃ ligger i klasse 3 eller 4.

Magnesium (Mg-AL)

Magnesium er et viktig mineral for husdyra, og magnesiummangel kan særlig skje på sand- og grusjord, spesielt om man gjødsler sterkt med kalium i tillegg. Når Mg-AL er mindre enn 3 mg pr. 100 g er innholdet i jorda lite og det er fare for mangel, mens ved 5 mg pr. 100 g er det sjelden mangel for jordbruksvekster. For å heve Mg-innholdet kan man bruke dolomittkalk om jorda samtidig trenger kalking.

Kalsium (Ca-AL)

Om både pH og kalsiuminnholdet er lavt er det som oftest behov for kalking, men det er forskjell på mineraljord og organisk jord. På mineraljord er det behov for kalking ved mindre enn 80 mg Ca pr. 100 g, og på organisk jord er det behov ved mindre enn 130 mg Ca pr. 100 g. Lite kalkingsbehov på mineraljord, er ved mer enn 140 mg Ca pr. 100 g, og på organisk jord er det ved mer enn 210 g Ca pr. 100 g.

Mikronæringsstoff

Har man mistanke om mangel av mikronæringsstoff er det lurt å analysere jorda for det også. Andre forhold i jorda vil påvirke tilgjengeligheten til de fleste mikronæringsstoffene, så det kan også være lurt å ta planteanalyser samtidig for å få et innblikk i hvordan opptaket til planta har vært. Viser det seg at det er mangel, kan man tilføre det plantene trenger i form av blant annet bladgjødsling.

Mikronæringsstoffene det bestilles analyse av er blant annet kobber (Cu), bor (B), jern (Fe), mangan (Mn), molybden (Mn) og sink (Zn). Mangelsymptomene man ser ute i enga er forskjellige. Det som kanskje er mest vanlig å analysere for innenfor alle mikronæringsstoffer i enga, er kobber. En del av myr-, silt- og sandjord har lavt kobberinnhold, og det ser man ved dårlig vekst og gule bladspisser. Høye verdier av både molybden, svovel og jern kan også føre til kobbermangel. I mineraljord vil berggrunnen spille en stor rolle i innholdet av kobber. Analyse bør skje på den jorda som er mest skrinn, og er det ikke mangel her så vil det heller ikke være mangel på resten av eiendommen. Kobbertilstanden blir bedre når jorda har vært i bruk en stund.

Kilder

Håndbok i jord- og plantekultur. Forsøksringene i Nordland 1988.

Håndbok i jord- og plantekultur. Forsøksringene i Troms og Finnmark 2001.

Gjødselplanlegging av Erling Eriksen. Landbruksforlaget 1990.

Hvordan velge riktig jordanalyse? - Landbruksnytt

Jordarter @ Agropub

Veiledning jord_feb2016.indd (eurofins.com)