Avdriftsreduserende tiltak i kjemisk plantevern

Landbruket er stadig under press for å redusere miljøbelastningen, og på mange områder gjøres det mye. Ved å ta i bruk avdriftsreduserende dyser, og ha mer fokus på sprøyteteknikk, kan vi redusere mengden plantevernmidler som brukes, og ikke minst, plantevernmidler på avveie. I tillegg til at det er gunstig for miljøet, vil det i mange tilfeller gi et bedre sprøyteresultat for bonden.

Tidligere har avdriftsreduserende utstyr ofte gitt et dårligere sprøyteresultat enn standard dyser under optimale forhold. Dette har endret seg, og mange av lavdriftsdysene kan måle seg med standard dysene også under gode forhold. Det er i dag mange typer dyser med ulike virkemåter på markedet.

Er det litt vind ved sprøyting er det ingen tvil om hva som gir best resultat. Bruk av riktig utstyr til riktig tid vil gi et bedre sprøyteresultat, og vil være lønnsomt også for bonden.

Ny teknologi

Det utvikles stadig utstyr til plantevern, og det er mye fokus på å redusere forbruket av plantevernmidler mest mulig. Det er en vinn-vinn-situasjon, hvor bonden sparer penger og man får mindre utslipp. En del har allerede tatt i bruk ulike typer avdriftsreduserende utstyr, GPS utstyr og automatisk seksjonsavstenging. Dette er utstyr som egner seg godt for norske forhold. Sprøyting med utgangspunkt i biomassekart eller sensorer er også noe som kommer. Det finnes også utstyr som sørger for trinnløs variabel tildeling, uten endring i trykk og dråpeegenskaper.

I dag oppgis avstandsgrensene til vann på etikettene. Avstandsgrensene varierer fra ingen oppgitt avstand og opp til 30 meter avstand til vann. Lengden avhenger blant annet av dosen som blir brukt, hvilken kultur som skal sprøytes, hvilken sprøyteteknikk som brukes, tidspunkt for sprøyting, samt plantevernmidlets giftighet og andre egenskaper. Dersom det er ikke er oppgitt avstandskrav til vann på etiketten er det plantevernmiddelforskriftens generelle tremetersgrense som gjelder. Dagens avstandsgrenser tar ikke hensyn til at det finnes utstyr og spredeteknikker som kan gi en betydelig reduksjon i risikoen for at plantevernmiddelet når vannmiljøet via vindavdrift.

Ny avstandskrav fra 2020

Mattilsynet åpner nå for at avstandskravene til åpent vann kan være bestemt ut ifra dysevalg og sprøyteteknikk, slik mange EU-land allerede har innført. Det gjør at man kan benytte en del midler mye nærmere åpent vann enn tidligere. I Trøndelag er arealet innenfor en buffersone på 30 meter beregnet til ca 10%, mens det innenfor en buffersone på 10 meter er beregnet til ca. 1,8%. (Elin Marie H. Stabbetorp, NIBIO) Et slik system krever at hvert enkelt plantevernmiddel vurderes enkeltvis.

Sannsynligvis vil det tas utgangspunkt i det europeiske systemet, der det for bomsprøyte vil det vurderes ulike avstandsgrenser ut fra 50%, 75% og 90% avdriftsreduksjon. For tåkesprøyter vil det foreløpig, på grunn av kunnskapsmangel, bare vurderes ut fra 50% avdriftsreduksjon. Den maksimale avstandsgrensen på 30 meter til vann vil fortsatt gjelde, slik at plantevernmidler som krever mer enn en 30 meters grense til vann uten avdriftsreduksjon fortsatt ikke vil godkjennes. For å oppnå 50%, 75% og 90% avdriftsreduksjon må det benyttes bestemte dyser, opp til et gitt trykk. Disse kriteriene vil Mattilsynet sette opp på forhånd.

Mattilsynet håper at de første preparatetikettene med nye avstandskrav til vann vil være tilgjengelig i begynnelsen av mai 2020. Nye etiketter vil publiseres på Mattilsynets nettsider etter hvert som preparatene blir vurdert. Mattilsynet vil akseptere at nye avstandsgrenser benyttes dersom det fremgår av etiketten publisert på vår nettside. Det vil også da være en veileder tilgjengelig, som beskriver når en oppnår ulik grad av avdriftsreduksjon.

Faktorer som påvirker avdriften