Fagartikkelen ble først publisert i NLR Nord Norges fagblad Agronominytt i desember 2022.
Vi lever i en verden som i stor grad er avhengig av tilgang på ressurser som hentes opp ved hjelp av gruvedrift. Det har lenge kommet signaler om at blant annet verdens tilgjengelige reserver av fosfor ikke er utømmelig. Krigen i Ukraina og energimangel i Europa har satt et enda større fokus på hvor sårbar tilførselen av kunstgjødsel på verdensmarkedet er. Kan det være mulig å gjenbruke næringsstoffene i mye større grad enn vi gjør i dag?
Forsøk
Utbygging av ulike former for biogassanlegg har skutt fart de siste årene, med alt fra enkle gårdsanlegg til større industrianlegg. Det er allikevel gjort relativt få forsøk over hvilken gjødselvirkning som oppnås under våre forhold ved bruk av biorest. NLR Nord Norge jobber med 2 ulike pågående forsøksfelt i henholdsvis Vestvågøy og Tana der vi sammenligner effekten av biorest med husdyrgjødsel og kunstgjødsel.
Mengden husdyrgjødsel og biorest tilført ble beregnet ut fra antatt nitrogen verdi for å få mest mulig lik tilførsel av nitrogen. Det ble antatt at 40 % av nitrogenet i husdyrgjødsla og bioresten ble tatt opp av plantene samme år.
Vestvågøy
Her er det benyttet 80 % storfegjødsel og 20 % oppdrettsslam som substrat i en forsøksreaktor. Det er spredt en mengde som tilsvarer 3 tonn husdyrgjødsel eller biorest på våren og 2 tonn etter første slått + eventuelt kunstgjødsel opp til norm gjødsling. Dette betyr at det er tilført 1-2 kg mer nitrogen ved bruk av biorest enn husdyrgjødsel.
I strid med alle forventninger har rutene som er gjødslet kun med husdyrgjødsel/biorest levert et bedre resultat enn rutene som også er gjødslet med kunstgjødsel. Det er vanskelig å forklare årsaken til dette. Men forsøksfeltet er lagt på god jord med mye næringsreserver i jorda slik at plantene kan ha nyttiggjort seg disse. Tilsvarende resultater ses også på Nord- Vestlandet.
Tana
Liholmen Biogass har levert biorest, de er et kommersielt anlegg i innkjøringsfasen av driften med en sammensetning på 96 % storfegjødsel og 4 % matavfall på tappetidspunktet. Det er spredt en mengde tilsvarende 3,4 tonn husdyrgjødsel pr daa og 2,3 tonn biorest pr daa til første slått + eventuelt kunstgjødsel opp til norm gjødsling. Mens det til andre slått ble brukt en flat gjødsling med 20 kg 22-2-10 for å fange opp eventuelle ettervirkningseffekter fra første slått. Tilført mengde næringsstoffer stemmer forholdsvis bra, med planlagt tilførsel.
Resultatene viste noe høyere avling ved bruk av biorest i forhold til vanlig husdyrgjødsel. At det allikevel er feltene som er gjødslet med kunstgjødsel som kommer best ut i dette forsøket skyldes sannsynligvis at utnyttelsesgraden på den biologiske gjødsla er lavere enn forventet som følge av klimatiske forhold. Det ble også observert relativt store forskjeller mellom feltene som hadde fått samme behandling spesielt der det var ugjødslet. Det var forholdsvis mye kløver i enkelte av rutene og vi antar dette påvirker resultatet. Det var ikke mulig å se noen ettervirkningseffekt av behandlingen ved andre slått.
Fôranalysene fra 1. slåtten i Tana viser en klar sammenheng der full gjødsling gir høyere fordøyelighet, våtere fôr og høyere FEm konsentrasjon enn de som har blitt gjødslet svakt. Sannsynligvis som følge av en høyere andel bladmasse. På Vestvågøy er ikke fôranalysene ferdig analysert ennå.
Erfaringene fra spredning av bioresten viste at bioresten var meget homogen og flyter lett gjennom slanger og lignende. Samtidig observerte vi at de partiklene som fantes i bioresten dannet svært raskt bunnfall etter omrøring i forhold til vanlig husdyrgjødsel.
Forsøksresultater med husdyrgjødsel er vanskelige å utføre og krever mange forsøk siden det er mange variabler det er vanskelig å ta høyde for. Det er foreløpig gjort for få forsøk til at vi kan si at resultatene gir en sikker fasit. Det kan allikevel virke som biorest gir noe større avling enn husdyrgjødsel. For Nord-Norge ser det ut til at standard utnyttelsesgrad brukt for husdyrgjødsel og biorest er noe overvurdert i forhold til klimaet vårt.
