Godt (nok) grovfôr til ammeku

Kan vi produsere ulike kvaliteter på grovfôret og dermed tilfredsstille energibehov og metthetsfølelse hos ammekua gjennom hele drektigheten? Hvilke gresstyper skal vi så velge, når bør vi slå, hvor mye trenger vi av de ulike kvalitetene?

Vesentlig andel av kostnadene

I ammekuproduksjonen er ca. 75% av de variable kostnadene tilknyttet fôring. Dette betyr at en kan påvirke økonomien i stor grad med å produsere riktig grovfôr og nok grovfôr. I tillegg til at mye av grovfôret hentes direkte fra beite. Dersom en har en god grovfôrstrategi kan en fôre ammeku på tilnærmet kun grovfôr sammen med vitaminer og mineraler gjennom året, selv om det også er svært vanlig med tilskudd av noe kraftfôr i perioden rett etter kalving.

Nylig publiserte dekningsbidragskalkyler fra Jæren Rekneskapslag AS for året 2023 viser at forskjellen i dekningsbidrag mellom de høyeste 30% og laveste 30% for ammekyr med påsett over 50% har en differanse på 14119 kr (uten tilskudd). Fra laveste 30% til middels dekningsbidrag er det en differanse på 7486 kr (uten tilskudd). Dette er store variasjoner og viser hvor stort potensiale en kan ha ved å optimalisere produksjonen. Grovfôrregimet er en post i dekningsbidraget som kan slå stort ut på sluttsummen.

Okser, kviger og ammekyrne rundt kalving trenger en grovfôrkvalitet på 0,88-0,92 Fem/kg TS med ønsket proteininnhold mellom 150-170 g/kg TS. I lavdrektigheten trenger ammekua så lavt energiinnhold som 0,70-0,75 Fem pr kg/TS med ønsket proteininnhold på ca 120 g/kg TS. Vi snakker her om et grovfôr med lavt energiinnhold, men det er viktig at vi fortsatt snakker om et grovfôr av god hygienisk kvalitet. God hygienisk kvalitet er viktig for fôropptaket, dyras helse og for dyras velferd.

Det riktige grovfôret

Hvorfor trenger de så ulikt? Vi ønsker å gi et fôr til ammekua som gjør at hun kan spise seg mett også i lavdrektigheten, uten å bli i for godt hold. Dette omtaler vi gjerne som strukturfôr eller fiberrikt fôr. Det gir fornøyde og mette ammekyr også i lavdrektighet, og det er lettere for deg å unngå for feite dyr. Vi snakker gjerne om et NDF-innhold på 550-650 g/kg TS i dette lavenergi-fôret. Strukturfôr skal være fôr med lite energi som de må bruke lang tid på å tygge og som tar lang tid på å bli fordøyd. Så ønsker vi et fôr som gjør at hun får nok energi- og protein i perioden rett før og etter kalving til å produsere nok melk, ikke miste holdpoeng og til å komme i brunst igjen. Det er viktig å fôre ammekyrne til riktig hold gjennom drektigheten. Optimalt hold gir reduksjon i kalvingsvansker, bedre råmelk, flere avvendte kalver, bedre fruktbarhet, kalving til rett tid og færre tomme dyr.

Rett fôr til ungdyr betyr også mye, dette påvirker sluttresultatet på fremfôringsdyr. Det påvirker størrelsen på ung kvigene og betyr mye for å få store nok kviger for bedekking ved 15 mnd og kalving ved 24 mnd.

Så var det praksis...

Men så er det med ammeku som med de fleste andre ting her i livet. Dette skal fungere i praksis. Vi har også andre hensyn å ta. Flere har fôrbrett der an ikke kan dele ammekyrne inn i grupper etter hold. Det går kanskje påsettkviger sammen med de eldre ammekyrne. Hvilken strategi skal en velge da? Dersom alle får høyenergi grovfôr vil flere av kyrne blir i for godt hold, men dersom alle får et lavenergi grovfôr vil kvigene og tynne kyr kanskje miste hold? Skal en inngå ett kompromiss på grovfôrkvalitet? Trenger en da mer av et middels sterkt grovfôr? Eller skal en produsere ett lavenergifôr og gi kraftfôr til noen?

Få produsert et mer riktig grovfôr til dine ammekyr

Hvilke muligheter du har for å produsere grovfôr på gården din, vil påvirke valgene du tar. Du må ta hensyn til om du har vår- eller høstkalving. Hvilket hold dyra har ved innsett og om du kan gruppere dyrene inne vil påvirke. Om du fôrer opp slakteokser eller selger dem, hvor mange påsettkviger du har vil påvirke også.

Hver gård vil med andre ord ha ulike behov og ulike løsninger.