Grasarter
Timotei
Timotei er vår viktigste fôrgrasart. Den er smakelig, næringsrik og gir store avlinger på de fleste jordarter med brukbar vasshusholdning og kalktilstand (pH). Arten er på grunn av sin voksemåte og vekstrytme skreddersydd til å utnytte den korte vekstsesongen i Nord-Norge til én god avling i sesongen. Ved en gangs slått har den også svært god overvintringsevne. Med den intensive drift en praktiserer i dag med sterk gjødsling og to slåtter, vil timoteienga tynnes sterkt ut alt etter 2-3 års bruk. Balansert gjødsling, høstetidspunkt i samsvar med utviklingsstadiet, tilstrekkelig stubbhøgde og valg av klimatilpassede sorter kan imidlertid forlenge brukstida med flere år. Blanding med andre grasarter, for eksempel engsvingel, vil også være med på å forlenge engas brukstid. Anbefalt mengde er 20-30% innblanding med engsvingel. Engsvingel vil utfylle og ta over der timoteien går ut, samtidig som en oppnår raskere og større avling av gjenveksten. Engsvingel er den grasarten som passer aller best å blande med timotei, da disse artene ikke har så stor forskjell i utviklingstrinnet. Engsvingel er i Salten én uke tidligere enn timotei.
Nordover blir forskjellen mindre, mens den blir større sørover. Dermed blir tapet i fôrkvalitet mindre i en slik blanding, noe en må regne med i frøblanding med for eksempel engrapp sammen med timotei. Rappens utvikling ligger 2-3 uker foran timoteiens, slik at fôrkvaliteten synker om en høster ei slik eng ved optimalt høstetidspunkt for timotei.
I nordfylket der en kun tar én slått, bør en velge sorten 'Noreng' som er svært vintersterk, men vil gi liten gjenvekst etter 1. slått. Den passer derfor best i Nord-Troms, Finnmark og høyereliggende steder der en bare tar en slått. I det øvrige fylket og der en høster to ganger er valget i dag 'Vega', som er overvintringssterk og gir bra gjenvekst etter 1. slått. Den passer godt for hele Nordland og Sør-Troms. Den sørnorske sorten 'Grindstad' gir større gjenvekstavling, men er vintersvak, til tross for at den etter hvert har fått noe bedre overvintringsegenskaper. Derfor anbefales denne sorten kun i de beste strøk på ytre Helgeland, hvor den kan overvintre godt.
Engsvingel
Denne hardføre og storvokste grasarten dyrkes sjelden i reinbestand, men fortrinnsvis for å styrke timoteienga. Arten er for øvrig obligatorisk i beitefrøblandinger, sjøl om den har noe mindre smakelighet enn timotei. Arten tåler videre mindre fysiske vinterpåkjenninger enn timotei, men er bedre tilpasset intensiv høsting og tåler sterk N-gjødsling i forhold til timotei.
Aktuelle sorter i Nordland er 'Norild' og 'Fure'. Ved frømangel av 'Norild', kan 'Fure' velges, men den er klart mindre vintersterk enn 'Norild'.
Engrapp
I alle beitefrøblandinger og engfrøblandinger for kombinert og varig bruk bør engrapp være med. Engrapp har god vinterherdighet, slitestyrke, tilvekst og busking. Smakelighet og andre kvalitetsegenskaper hos engrappsortene er påvirket av vekstrytme og tidspunkt for skyting. Sorter med tidlig skyting, vil gi nedsatt smakelighet og fôrverdi. Derfor passer slike dårlig sammen med andre arter i frøblandinger til eng.
De nye rappsortene har både adskillig større avlingskapasitet og en seinere utviklingsrytme som reduserer nedgangen i kvalitet enn de tidligere nordnorske sortene som har vært i bruk. Derfor bør disse engrappsortene brukes i størst mulig utstrekning i områder med akseptable overvintringsforhold. Eksempel på slike sorter er 'Knut' (norsk) og 'Monopoly'. Også sortene 'Oxford' og 'Entopper' er gode sorter som overvintrer godt i kyststrøk.
Bladfaks
Bladfaks er et gras med underjordiske utløpere. Arten er en av våre mest tørketålende arter, og passer således best på tørkesvak jord. Den har en raskere gjenvekst enn timotei, men er svakere med hensyn til fysiske vinterpåkjenninger. Arten kan derfor bare dyrkes i kystområdene i Nordland. Bladfaks er en tørrjordsplante, som gjør mest av seg på lett sandjord med god kalktilstand (pH 6,0-7,0). I praksis har mange erfart at smakeligheten er merkbart dårligere enn timotei/engsvingel brukt til beiting, men arten egner seg for ensilering. Fordøyeligheten er nesten like god som for timotei. Ved å blande i timotei og/eller rødkløver vil denne seintetablerende arten kunne gi full avling av enga fra første engår. Den norske sorten 'Leif' er eneste sort på markedet. De utenlandske sortene 'Manchar' og 'Kesto' kan være gode reservesorter. På grunn av stor frøstørrelse, bør en være oppmerksom på at dette tilsier at det blir brukt store frømengder, opptil 5 kg pr. dekar, ved såing.
Strandrør
På rå jord er strandrør den av våre grasarter som greier seg best. Et stort rotsystem vil bidra til å "armere" myrjord slik at den blir mer kjørbar. Avlingen bør i hovedsak nyttes til ensilering. Best mulig spiring og etablering oppnås ved å vente til jorda er godt opptørket og har nådd en god temperatur. For sikrest mulig etablering av enga, anbefales det å blande inn noe timotei ved såing. Den norske sorten 'Lara' bør brukes. Etter skyting synker kvaliteten raskt.
Hundegras
Hundegras har sammenlignet med engsvingel enda raskere gjenvekst. Arten har stor aggressivitet og en vekstrytme som gjør den lite egnet i frøblandinger. Arten bør kun brukes i de beste strøk, da den er svak for fysiske vinterpåkjenninger. Det er først og fremst frost arten er svak for, men overvintrer bra med stabilt snødekke. Der den klarer overvintringa, gir hundegras store avlinger. Hundegras gir svært god avling, men krever riktig gjødsling og tidlig høsting for å få bra kvalitet. Skyter svært tidlig og kvaliteten forringes fort ved utsatt høsting. Misnøye med kvalitets-, bruks- og overvintringsegenskaper har gjort arten mindre aktuell i Nordland de seinere år. Aktuell sort er 'Frisk' (norsk), som er vesentlig mindre utsatt for bladflekksykdommer enn de gamle sortene. De gamle sortene 'Hattfjelldal' og 'Apelsvoll' er på tur ut.
Flerårig raigras
Flerårig raigras er kvalitetsmessig bedre enn timotei. Arten er bladrik og den har raskere gjenvekst og langt bedre smakelighet enn hundegras. Arten er meget godt tilpasset beiting og intensiv høsting, men er svakest av alle våre grasarter med hensyn til overvintring. Den faller som regel igjennom allerede i 2.engår. Men å blande litt flerårig raigras inn i den tradisjonelle timotei-engsvingel enga kan gi fordeler i form av større gjenleggsavling og ei tettere eng som gir bedre konkurranse mot ugras. Bland i tilfelle ca 2-2,5 kg frøblanding + 0,5-1 kg frø fra av 'Napoleon' flerårig raigras. 'Napoleon', som gir bedre avling, har bedre overvintringsevne og bedre kvalitet enn den gamle sorten 'Tove'. Det er i tillegg mulig å få tak i de norske sortene 'Fia' og 'Fenre', som har omtrent de samme dyrkningsegenskapene som 'Napoleon'.
På ytre Helgeland har det vært et visst omfang av dyrking av flerårig raigras.
Engkvein
De småvokste, nøysomme og smakelige (på et tidlig utviklingsstadium) plantene av engkvein er verdifulle å ha med i eng og beite når lang brukstid er ønskelig. Arten er (sammen med rødsvingel) vintersterk og utgjør oftest en vesentlig del av plantesamfunnet som naturlig overtar i gamle enger når de mer verdifulle grasartene blir borte. Aktuell sort er 'Leikvin'.
Rødsvingel
Beitedyr viser ikke noen stor begeistring for rødsvingel. Arten er svært vintersterk, tåler tørke godt og passer godt der en ønsker å etablere langvarig grasmark, fortrinnsvis beite. Det er derfor alltid med en viss andel rødsvingel i beitefrøblandingene. Den norske sorten 'Leik' bør brukes.