Næringsbalanse
Det er viktig å holde oversikt over næringsstoffsituasjonen for å unngå underskudd eller overskudd av næring. For å få en slik oversikt kan det settes opp et regnskap over næringsstoffene som føres til og bort fra gården, et såkalt næringsstoffregnskap. Et slikt regnskap kan settes opp for hele gården eller et skifte. Dersom en ønsker oversikt over hovedlinjene kan det settes opp et enkelt næringsstoffregnskap. Ulempen med et enkelt næringsstoffregnskap er at det ikke tas hensyn til biologiske og kjemiske prosesser som biologisk nitrogenfiksering, mineralisering(nedbryting) av organisk materiale i jorda og utvasking.
I et enkelt næringsstoffregnskap tas det hensyn til det som tilføres gården i form av kjøp av frø, kraftfôr, settepoteter osv., og det som føres bort fra gården i form av produkter for salg som melk, kjøtt, poteter. Det er hovedsaklig nitrogen, fosfor og kalium det regnes på. For å lage et slikt oppsett bruker en gårdsregnskapet og opplysninger fra bonden og tabeller med standardverdier for innhold av nitrogen, fosfor og kalium. Differansen mellom kjøp og salg viser om det er under- eller overskudd av næringsstoffer i systemet. Dette blir ofte uttrykt som kg næringsstoff/daa, f.eks. kg nitrogen/daa.
Et næringsstoffregnskap som nevnt foran, er enkelt å sette opp. Det gir en brukbar oversikt over næringsstoffsituasjonen på bruket og kan avdekke under- eller overskudd av næringsstoffer.
Det er også mulig å lage et detaljert næringsstoffregnskap der det tas hensyn til f.eks. biologisk nitrogenfiksering, erosjon og utvasking. I et detaljert næringsstoffregnskap tas det hensyn til flest mulig av kjente fysiske og biologiske prosesser som fjerner og tilfører næringsstoffer på gården. Dette settes opp på skiftenivå etter som valg av kultur og jordarbeidingstiltak har stor betydning for næringsstoffregnskapet. Oppsett av detaljert næringsstoffregnskap er en arbeidskrevende prosess.
For å vise et eksempel på enkelt næringsstoffregnskap tar en med tall fra et prosjekt som ble gjennomført i 1993-1997 og der det var med et bruk fra Nord-Norge. Prosjektet het "Agronomi og økonomi i økologisk landbruk - 13 gårdsstudier".
Næringsstoffregnskapet viser balansen for nitrogen, fosfor og kalium fra året 1989 da omlegging til økologisk drift startet og til og med 1994 som var første året at det ikke ble kjøpt mineralgjødsel. Arealene ble gradvis lagt om til økologisk drift. I 1993 ble det kjøpt mye kraftfôr med høyt proteininnhold, og dette vises igjen i næringsstoffregnskapet med større overskudd og nitrogen.
