7. Økologisk jordkultur

Alternative gjødseltyper

Granulert hønsegjødsel

Det finnes flere produkter basert på granulert hønsegjødsel som er godkjent brukt i økologisk drift. Utfordringen er å få disse gjødseltypene nordover uten at fraktprisen blir høyere enn prisen på produktet. Forsøk har vist at slik gjødsel kan gi positiv effekt på avlinga. Bruk av f.eks. 4 kg totalnitrogen/daa i form av granulert hønsegjødsel vil gi effekt på avling både i gjødslingsåret og det påfølgende år (fig. 1). Det viser forsøk i Tromsø der det ble tilført 4 og 8 kg nitrogen /daa til eng i form av Binadan 5-2-4 (ledd A og B) og Marihøne 4-1-2 (ledd E og F). I tillegg var det med et ledd uten næringstilførsel (ledd G). I disse forsøkene fant en best utnyttelse av nitrogen ved tilføring av ca. 4 kg N/daa. (FK Agri selger Binadan i 2010).

Tilførsel av inntil 4 kg nitrogen/daa i form av granulert hønsegjødsel f.eks. Binadan 5-2-4 (selges av FK) tilsvarer det 80 kg /daa og vil koste kr 300 + frakt. I forsøkene i Tromsø 2005-2007 ble det oppnådd 80-100 FEm i meravling/daa i gjødslingsåret og 50-70 FEm/daa i ettervirkningsåret i forhold til ugjødsla. Dersom det er mulig å oppnå omkring 100 FEm i meravling i gjødslingsåret og omkring det halve året etter vil prisen bli kr 2 /FEm i gjødselutgifter (+ frakt).

Granulert hønsegjødsel kan spres med mineralgjødselspreder.

http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/31848/Bioforsk%20rapport%201707%20rev.pdf

Animalske produkter

Kjøttbeinmel vil i første rekke være viktig kilde for nitrogen, fosfor og kalsium. Kalium derimot er det lite av. Det er ikke tillatt med kjøttbenmel i rein form i eng eller beite på verken økologisk eller konvensjonell drevet areal. Blandingsprodukter er tillatt såfremt det går 21 dager fra spredning til høsting/beiting. Det er tilsatt noe kjøttbeinmel i flere hønsegjødseltyper, bl.a. Binadan 8-2-5 og Marihøne Pluss 8-4-5. Disse kan brukes i økologisk drift når det er avklart med Debio. Dersom en oppnår samme avlingseffekt ved tilføring av hønsegjødsel med kjøttbeinmel, vil gjødselkostnaden pr FEm bli litt lavere enn ved bruk av granulert hønsegjødsel uten tilsetning av kjøttbeinmel.

Mer om kjøttbeinmel her: http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/24542/haraldsen.pdf

Marine produkter

Det finnes flere typer marint avfall som kan være potensiell gjødselkilde. På 1990-tallet ble det utført en rekke forsøk på Helgeland der ensilert fiskeavfall ble brukt som gjødsel, og disse forsøkene viste god effekt på avlinga. Dette kan brukes kun i åpen åker. Det kan bli lite kalium på enkelte jordarter. Fiskeavfallet som ble utprøvd for 15-20 år siden var spesielt rikt på nitrogen. Driftsreglene kan gi rom for vurdering bruk av fiskeavfall i økologisk produksjon, men det forutsetter at det blir behandlet på godkjent (økologisk) måte. Mattilsynet må godkjenne slik anvendelse. Det pågår forsøk der rekeskall testes som gjødsel. Andre marine produkter er tang som har vært brukt av kystens befolkning i uminnelige tider. Tang inneholder flere næringsstoffer mest kalium. Fosforinnholdet er lavt. Nitrogen er sterkt bundet til organisk materiale, og det tar derfor noe tid før nitrogenet frigjøres og kommer plantene til gode. Innholdet av næring vil avhenge av art, høstetid, lokalitet og om tangen er fersk eller har ligget i fjæra en tid. Bruk av tang vil som regel være arbeidskrevende og kan dessuten være konfliktfylt, med hensyn til utnytting av en sårbar ressurs.

Mer om tang som gjødsel finnes her: http://www.agropub.no/asset/1458/2/1458_2.pdf

Aske

Treaske fra brenning av ubehandlet trevirke er i utgangspunktet tillatt i økologisk drift, og kan være en viktig kilde for kalium (8%). Aske inneholder dessuten mye kalsium (23%), litt magnesium (3%), fosfor (1%) og svovel (1%), og dessuten mikronæringsstoffer som kobber, sink, mangan, kobolt og molybden. Nitrogen er det derimot lite av for det blir borte under forbrenningsprosessen. Aske har høg pH (10-13) og vil virke positivt på pH i jorda. Kalkspredingsvogner kan brukes til å spre aske med. Det som har vist å være en stor utfordring er innholdet av tungmetaller. Brenning av ubehandlet bjørk fra områder uten miljøbelastning kan gi en aske med for høyt innhold av kadmium. Det er kun aske som tilfredsstiller kvalitetsklasse 0 som kan brukes i økologisk drift. Dersom det er mulig å få en løsning på tungmetallproblematikken, vil bruk av aske kunne brukes som kalkingsmiddel og være viktig kilde for kalium og andre næringsstoffer i økologisk produksjon. Dette viser utprøvinger i potteforsk og forsøk på friland. Bruk av aske fra lokale biobrenselanlegg vil være i tråd med økologiske prinsipper med hensyn til utnytting av lokale ressurser.

Les mer og aske og alternativ bruk her: http://www.nobio.no/images/stories/PDF/080304_Foredrag_Steinar_Wormdal.pdf

Middel basert på planter-/mikroorganismer

Det finnes flere middel basert på mikroorganismer og planter f.eks. Biosa som kan regnes som jordforbedringsmiddel. Det finnes både i flytende form og som tørka produkt.

Biorest

Ved utvinning av biogass fra matavfall blir det en biorest. Det pågår nå forsøk og undersøkelser med bruk av denne bioresten som gjødsel. Biorest inneholder mye nitrogen og kalium og noe fosfor og kan bli en framtidig gjødseltype i økologisk landbruk.

Steinmjøl

Finmalte bergarter og mineraler gir steinmjøl. I forhold til definisjon fra Debio er steinmjøl finmalte silikatmineraler. Steinmjøl kan brukes til flere formål som jordforbedringsmiddel på myrjord og mager sandjord og som næringstilførsel. Effekten av steinmjøl avhenger av mineralsammensetning, finmalingsgrad og pH-nivået i jorda. Steinmjøl brukt som kaliumgjødsling, bør inneholde biotitt, muskovitt eller nefelin, for det blir best virkning av disse bergartene. Det er i forsøkssammenheng prøvd ulike bergarter med tanke på kaliumgjødsling. Det ble blant annet funnet god virkning av bergarter fra Stjernøy i Finnmark. Foreløpig har det vært vanskelig å få tak den forekomsten.

Det er ingen fare for overgjødsling med steinmjøl. I norske forsøk er det brukt fra 150 til 400 kg steinmjøl/daa/år.

Steinmjøl kan spres ved hjelp av utstyr brukt for kalk eller sammen med husdyrgjødsel.

Pressaft

Pressaft fra siloer er rik på næringsstoffer spesielt kalium, men innholdet vil variere. Eksempel på hva silopressaft kan inneholde i kg/tonn:

Den beste utnyttelse av pressafta er å fôre den opp. Når det ikke er aktuelt må den utnyttes som gjødsel. Pressaft bør helst oppbevares i egen beholder og ikke blandes med husdyrgjødsel. Pressaft kan gjerne brukes som enggjødsel, men må da minst halvblandes med vann for å unngå sviskader.

Grønngjødsel

Grønngjødsel betyr at plantene brukes grønne som gjødsel. Dette brukes for å øke jordas fruktbarhet og å tilføre næring. Bruk av grønngjødsel kan også inngå som en strategi for å regulere ugraset. Grønngjødsling har vært lite brukt i Nord-Norge og en kjenner ikke til at det har vært lagt ned noe særlig arbeid for å undersøke virkning osv. Dette kommer nok av at i grovfôrbaserte husdyrproduksjoner, vil grønngjødsel være mindre aktuelt.

Ved dyrking av korn for krossing kan bruk av underkultur av kvitkløver vurderes som aktuell grønngjødslingsvekst. Dette kan gi noe mindre ugras første året og gi næring til etterfølgende vekst. Det har vært gjennomført noen demoforsøk og praktisk utprøving som viser at dette kan fungere i Nord-Norge.

En annen form for grønngjødsling er å pløye kløverrik eng. Dette vil gi effekt på avlinga året etter. I Troms og Finnmark er det gjennomført forsøk med matpotet i forhold til ulike forkulturer. Potetavlinga etter ompløying av yngre kløverrik eng gav større avling enn der det hadde vært korn til krossing eller graseng.

Mer om dette her: http://nordland.lfr.no/Default.asp?WCI=DisplayGroup&WCE=1999&DGI=1999

Grønngjødsling kan det også kalles dersom en legger grønt materiale som dekke i f.eks. potetåkeren. Dette er testet i Troms og Finnmark i 2002-2004. Dekking med grønt plantemateriale tilsvarende 5 t/daa ble tilført potetåker. Dette gav generelt et positivt avlingsutslag. Tørrstoffprosenten ble imidlertid redusert noe som kan skyldes at næringstilførselen kommer for seint i vekstsesongen. For å få nok grøntmateriale til dekking i potetåker er det behov for 1,5-3 daa med for hver dekar potet. Bruk av grønt dekkemateriale i potet er arbeidskrevende prosess og er best egnet for mindre arealer.

Gjødselplanlegging i økologisk landbruk krever at en kjenner til ulike biologiske prosesser ikke minst ta hensyn til disse. Tilføring av organisk materiale vil også stå sentralt ved vurdering av næringstilgang og gjødselplanlegging i økologisk drift.