19. Grønnfôr

Arter og sorter av grønnfôrvekster

Korsblomstfamilien: Fôrraps, fôrreddik, fôrmargkål og grønnfôrnepe
Grasfamilien: Bygg, havre og raigras
Erteblomstfamilien: Fôrerter og fôrvikker

Det finnes en rekke arter og sorter av grønnfôrvekster. I beskrivelsene under har en valgt å konsentrere seg om de meste aktuelle for Nord-Norge. Fôrmargkål og grønnfôrnepe er ikke tatt med i oversikten, ettersom disse har et svært marginalt omfang. En oversikt over anbefalte sorter og dyrkingsegenskapene finner du i denne samletabellen. Norgesfôr har også lagt ut en fyldig beskrivelse av raigrasarter, og andre grønnfôrvekster fra Strand Unicorn på sine nettsider.

Fôrreddik

På lett og veldrenert jord med god kalktilstand (pH > 6,0) kan fôrreddik gi god avling. Den vokser raskest av de korsblomstra fôrvekstene, og passer godt i de tilfeller der man har en kort vekstperiode å benytte. Ved vårsåing blomstrer den alt etter 50-60 vekstdøgn. Etter blomstring taper den seg raskt i kvalitet, og den gir ikke gjenvekst ved slått rundt blomstring. Såingstidspunktet må derfor tilpasses ønsket høstetidspunkt. Dette gjør den aktuell som forkultur før for eksempel grasgjenlegg eller som etterkultur etter 1. høsting av enga.

Ettårig raigras

Westerwoldsk og italiensk raigras blir ofte regnet blant grønnfôrvekstene. Westerwoldsk raigras er ettårig, mens italiensk raigras er vinterettårig. Selv om italiensk raigras egentlig er 2-årig vil det normalt under våre forhold ikke kunne overvintre. Begge raigrastypene kan gi store avlinger i innsåingsåret, såfremt vanntilgangen er god. De tåler sterk gjødsling og det er vanlig å bruke forholdsvis store mengder husdyrgjødsel. Westerwoldsk raigras etablerer seg raskt, og vil etter 55-60 vekstdøgn skyte og sette frøstengler. Etter skyting vil graset raskt tape seg i kvalitet. Det egner seg godt til ensilering, gjerne i kombinasjon med nullbeiting, og i gunstige områder er det ikke uvanlig med både 3 og 4 slåtter. Italiensk raigras etablerer seg senere enn westerwoldsk raigras, men vokser til gjengjeld langt
utover høsten. Det mangler struktur og egner seg ikke like godt til ensilering, men er et utmerket beitegras. Det vil ikke skje noen rask forringelse av kvaliteten, noe som gjør italiensk raigras godt skikket til høsting over et lengre tidsrom. De ulike egenskapene til westerwoldsk og italiensk raigras er mulig å kombinere med å så inn begge artene. En vil da kunne få muligheten til å ta en siloslått og samtidig ha et utmerket beitegras utover sensommeren og høsten.

Havre og bygg

Både havre og bygg er aktuelle kornarter som grønnfôrvekst. Havre har ikke snerpet til bygget og den tåler noe lavere pH. Fôrverdien til havregrønnfôr går sterkt ned ved høsting etter skyting, og den må høstes i løpet av relativt kort tid for å gi et godt fôr. Bygg derimot kan stå 2-3 uker etter skyting før vi får noen vesentlig nedgang i fôrverdien. Dette gjør at vi står mye friere i valg av høstetid ved bruk av bygg enn ved bruk av havre. Samtidig vil bygg som står for lenge danne en strårik, stri masse som er vanskelig å pakke i siloen. Dette kan gi problemer med varmgang både ved innlegging og uttak. For å bøte på dette blir byggrønnfôr nå ofte dyrket sammen med fôrraps, westerwoldsk raigras eller erter. Dette gir bedre pakking i siloen og høyere proteininnhold enn ved bruk av rent korngrønnfôr.

Blandinger av grønnfôrvekster

Blandinger av flere grønnfôrvekster kan være særlig aktuelt om avlinga skal ensileres. Fôret blir mer tørrstoffrikt, og proteininnholdet kan stige noe.

Følgende blandinger kan være aktuelle:

• Korngrønnfôr + fôrraps
• Korngrønnfôr + raigras
• Korngrønnfôr + erter / vikker
• Korngrønnfôr + raigras + fôrraps

Det er fullt mulig å blande artene selv, men det vanligste er å velge ferdige grønnfôrblandinger fra såvareleverandørene. Ferdige grønnfôrblandinger kan kjøpes hos både Felleskjøpet og Norgesfôr. Et utvalg av grønnfôrblandingene (2009) vises i tabellen under: