Surfôrkvalitet
Etter at graset er ensilert, overtar bakterier som er uavhengige av luft. De viktigste er melkesyrebakteriene som produserer melkesyre av sukkeret som er i graset. Denne virksomheten ønsker vi fordi melkesyra er en sterk syre som sammen med ensileringsmidlet senker surhetsgraden (pH) i surfôret. Blir melkesyreinnholdet for høgt kan det gå ut over fôropptaket.
Eddiksyrebakteriene er en sammensatt gruppe som driver sin virksomhet før grasmassen får låg nok pH. Noe innhold av eddiksyre vil vi derfor alltid få. Disse bakteriene har lite positivt å tilføre ensileringsprosessen. Rask senking av surhetsgraden i graset ved hjelp av melkesyrebakteriene og ensileringsmiddel er derfor viktig.
Smørsyrebakteriene er de som kan skaffe oss de største problemene etter som de bryter ned sukker, protein og andre syrer vi ønsker i surfôret. Innhold av smørsyre i surfôr indikerer derfor feilgjæring. Får vi slike gjæringsforhold kan sporer fra smørsyregjæringen komme over i melka og gi problemer for produksjon av ost. Fortørking av graset og rask senking av pH er den beste forebyggingen mot smørsyregjæring. Proteinet i surfôret kan brytes ned til organiske syrer og ammoniakk. Innholdet av ammoniakk i fôret forteller derfor noe om hvor godt proteinet er bevart i surfôret.
Gjærsopper og muggsopper kan også gi dårlig surfôr med varmgang og utvikling av mugg. Eneste måten å unngå mugg er å hindre at luft slipper til. Ofte ser en mugg i forbindelse med fôr som er godt fortørket. Dette kommer av at fôret er vanskelig og pakke godt, og dermed blir det luft igjen i massen. En finner oftere mugg i rundballer enn i silo. Dette skyldes at det er mer luft igjen i en hardt presset rundball enn en godt pakket silo. Ved rask innlegging og lufttett ensilering reduserer en disse problemene.
Godt surfôr som er direktehøsta har en gulgrønn farge. Fortørka gras har mer gråaktig farge, avhengig av fortørkingsgraden. Surfôret skal være nesten luktfritt, eller svakt syrlig. Silomassen skal ha planter som har beholdt sin opprinnelige struktur med blad som sitter fast på stengelen.
Dersom fargen er mørkere, med sterkere lukt og blader som lett løsner fra stengelen tyder det på uheldig gjæring og varmgang under konserveringen. Har surfôret en sterk og stikkende lukt som er vanskelig å bli kvitt tyder det på smørsyregjæring og surfôr av dårlig kvalitet.
Analyser av surfôr gir opplysninger om fôrkvaliteten. Erfaringene viser at det er store variasjoner etter høstetid og mellom skiftene på garden. En slik enkeltprøve beskriver derfor ikke kvaliteten på alt grovfôret på gården. For nærmere informasjon om analyseresultat og vurdering av grovforet se kapittel 17 - Fôrkvalitet og Eurofins.