Tilskuddsfôr og fôropptak på beite
Grovfôr
Overgangen fra trevlerikt surfôr til lettfordøyelig beitegras fører til at sammensetningen av mikroorganismer i vomma blir endret. Det kan gå opp mot 6 uker til mikrofloraen i vomma har tilpasset seg denne endringen i fôrrasjonen. I tillegg vil beitegraset med lite trevler føre til at samla fòrrasjon fordøyes raskere og derfor til stor syreproduksjon i vomma. Den samme effekten får man ved store mengder kraftfôr. Tilgangen på bufferstoffer (i hovedsak spytt) blir lett for liten i slike situasjoner, noe som kan føre til pH-fall i vomma, diaré, redusert fôropptak, redusert fôrutnytting og i verste fall produksjonssykdommer. For å unngå slike uheldige overgangsproblemer fra innefôring til beite, må man sørge for at dyra har tilgang på surfôr eller høy de første dagene eller ukene etter beiteslipp. På ekstra godt beite bør dyra ha tilgang til strukturfôr hele beitesesongen. I starten av beiteperioden kan man også avgrense tilgangen på ungt beitegras, enten ved å avkorte beitetiden eller ved å slippe dyra så tidlig ut på beite at det fortsatt er smått med gras.
Når kyrne kan beite jevnt i løpet av dagen, vil de ta opp flere Fem på beite enn ved innefôring. Dette har også sammenheng ved at beitegraset normalt sett er mer næringsrikt enn konservert grovfôr. Det betyr at man kan spare kraftfôr ved å beite framfor å fôre inne. Er tilgangen på beitegras rikelig kan ei ku ta opp 10-12 FEm pr dag på forsommeren, redusert til 6-7 FEm om høsten. Når kvaliteten og mengden av beitegras reduseres utetter sommeren, kan grønnfôrbeite som raigras, fôrraps, fôrnepe eller korngrønnfôr komme supplerende inn. For å opprettholde melkeproduksjonen når beitesesongen lir litt på hell, er det ofte behov for økt tilleggsfôring med konservert grovfôr.
Kraftfôr
Det skal brukes mindre kraftfôr ved beiting enn ved innefôring. På riktig godt beite kan kyrne produsere 20 liter melk uten tilskuddsfôr. Når grastilbudet er stort er det liten virkning på melkeproduksjonen av å øke kraftfôrnivået ut over 5-6 FEm pr ku pr dag. Dette gjelder for kyr med dagsytelser i overkant av 30 kg melk. Beitegras inneholder ofte et stort overskudd av nedbrytbart protein (positiv PBV). Det behøves derfor et kraftfôr med negativ PBV. Skal en greie å holde melkeproduksjonen oppe, må en hele tiden følge med både kvaliteten på beitet (fôropptaket) og produksjonen. For å ha god kontroll med produksjonen bør man veie melka helst hver 14. dag gjennom hele sesongen.
Forslag til kraftfôrmengder som tilskuddsfôring på beite, i FEm pr dag.
Melkeytelse kg pr dag | Lite og dårlig beite | Middels bra beite | Svært godt beite | |||
Kviger | Kyr | Kviger | Kyr | Kviger | kyr | |
< 10 | 2 | 1 | 0,5 | |||
10 - 12,5 | 3 | 2 | 1 | 0,5 | ||
12,5 - 15 | 4 | 3 | 2 | 1 | 0,5 | |
15 - 17,5 | 5 | 4 | 3 | 2 | 1 | 0,5 |
17,5 - 20 | 6 | 5 | 4 | 3 | 2 | 1 |
20 - 22,5 | 7 | 6 | 5 | 4 | 3 | 2 |
22,5 - 25 | 8 | 7 | 6 | 5 | 4 | 3 |
25 - 27,5 | 9 | 8 | 7 | 6 | 5 | 4 |
27,5 - 30 | 10 | 9 | 8 | 7 | 6 | 5 |
30 - 32,5 | 11 | 10 | 9 | 8 | 7 | 6 |
>32,5 | 12 | 11 | 10 | 9 | 8 | 7 |